Energimerking av bygninger er et viktig verktøy for å vurdere og forbedre energieffektiviteten i norske bygg. Ordningen gir en energiattest som klassifiserer bygget fra A (best) til G (dårligst), basert på beregnet energibehov. For næringsbygg, som kontorer, butikker og industribygg, er dette spesielt relevant da de ofte har høye energikostnader og stort potensial for optimalisering. Fra 1. januar 2026 trer nye endringer i energimerkeforskriften i kraft, som oppdaterer beregningsmetodene og gjør ordningen mer presis. Disse endringene inkluderer bruk av standarden NS 3031:2025 for beregning av vektet levert energi, med spesifikke vektingsfaktorer for ulike energibærere som elektrisitet (1) og fjernvarme (0,45). I denne artikkelen ser vi på hvorfor energimerking er en fordel for både eiere og brukere av næringsbygg, med referanse til den nye forskriften, og vi nevner også risikoen for sanksjoner fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Som eier av et næringsbygg kan energimerking være enstrategisk investering som øker byggets verdi og reduserer langsiktigekostnader. Først og fremst hjelper merkingen til å identifisere konkrete tiltakfor å gjøre bygget mer energieffektivt, som isolering, oppgradering avvarmesystemer eller installasjon av solceller. Dette kan føre til betydeligebesparelser på energiregningen, ofte i størrelsesorden titusener av kronerårlig, avhengig av byggets størrelse og bruk.
Et godt energimerke gjør også bygget mer attraktivt påmarkedet. Miljøbevisste investorer og leietakere foretrekker bygg med høyenergieffektivitet, noe som gir et konkurransefortrinn ved utleie eller salg.Studier viser at bygg med energikarakter A eller B kan oppnå høyereleieinntekter og økt markedsverdi, delvis fordi de kvalifiserer for grønne lånog subsidier fra Enova. I tillegg bidrar merkingen til bedre dokumentasjon avbyggets tilstand, som er essensielt ved transaksjoner – eieren er forpliktettil å fremlegge energiattesten før salg eller utleie.
Den nye forskriften fra 2026 forsterker disse fordelene vedå inkludere egenprodusert energi fra solceller eller lignende i beregningene, sålenge det reduserer behovet for kjøpt energi. Dette gjør det enklere for eiereå oppnå bedre karakterer ved å investere i fornybar energi, ogenergikarakterskalaen justeres slik at bygg som møter TEK17-krav får karakterB, mens A krever 15 prosent bedre ytelse.
For brukere eller leietakere i næringsbygg er energimerkingen kilde til transparens og kostnadsbesparelser. Et bygg med god energikarakterbetyr typisk lavere driftskostnader, siden energibehovet for oppvarming,kjøling og belysning er redusert. Dette kan oversettes til laverefellesutgifter eller direkte besparelser på strømregningen, noe som er spesieltverdifullt for bedrifter med høyt energiforbruk.
I tillegg bidrar energieffektive bygg til et bedreinneklima, med jevn temperatur, god ventilasjon og redusert trekk, som økerproduktiviteten og trivselen blant ansatte. For miljøbevisste virksomheter eret godt energimerke også et signal om bærekraft, som kan styrke bedriftensimage og hjelpe med å møte ESG-krav (miljø, sosialt og styring). Leietakere kanbruke merkingen til å forhandle bedre vilkår, som energioptimalisering som delav leieavtalen.
Med den nye forskriften blir beregningene mer nøyaktige,inkludert systemtap og vekting av energibærere, noe som gir brukerne bedregrunnlag for å vurdere fremtidige kostnader. For eksempel anses vedovner ellerdelte varmesystemer nå mer presist i beregningene, som kan påvirke valg av byggpositivt.
Selv om energimerking primært er et informasjonsverktøy, erdet lovpålagt, og manglende overholdelse kan føre til sanksjoner fra NVE. Eieresom ikke fremlegger energiattest ved salg eller utleie risikererovertredelsesgebyr eller andre administrative reaksjoner. NVE har tidligerevarslet strengere tilsyn, og i tilfeller av mislighold kan det utløse krav omretting eller bøter. Med de nye endringene fra 2026, som krever validerteberegningssystemer og dokumentasjon på forespørsel, øker risikoen for kontroll –spesielt for næringsbygg over 1000 m² som må energimerkes regelmessig. Det erderfor lurt å energimerke i tide for å unngå juridiske og økonomiskekonsekvenser.
Samlet sett er energimerking en vinn-vinn-situasjon fornæringsbygg: Eiere får økt verdi og reduserte kostnader, mens brukere nyterbedre økonomi og komfort. Den nye forskriften fra 1. januar 2026 gjør ordningenenda mer relevant ved å tilpasse seg moderne energiløsninger, men husk åoverholde kravene for å unngå sanksjoner fra NVE.